Omfattende

Flått tilhører edderkoppdyrfamilien, og er et familienavn for store blodsugende midder. I Norge finner vi dem hovedsakelig langs kysten fra Østfold til Nordland. I Norge er det skogflåtten som er mest vanlig. De voksne hannene er 2 millimeter lange og gråsvarte, mens de voksne hunnene er litt over 2 millimeter med svart hode og bein og brunrød bakkropp. Når hunnflåtten har sugd seg full av blod, kan hun faktisk bli inntil 1,5 centimeter lang!

Sykdomspredere

Flåtten angriper virveldyr, deriblant mennesker og andre pattedyr, og de skifter vert flere ganger i løpet av sin levetid. Det er på denne måten de sprer sykdommer. Flått kan blant annet overføre smitte som kan gi sykdommen Lyme Borreliose. Dette skyldes borrelia bakterien, som flåtten kan overføre til mennesker når den biter. Om det i etterkant danner seg et ringformet utslett rundt bittet, kan dette være et tegn på sykdommen Lyme Borreliose.

Borrelia-bakterien kan i verste fall gi kronisk muskellammelse, hjernehinnebetennelse og leddbetennelse. Heldigvis er det i følge Yvonne Kerlefsen[i] kun 25-30% av norsk flått som er bærere av denne bakterien.[ii]

«Lyme Borreliose er den vanligste sykdommen som overføres med skogflått, men ny forskning viser at skogflått også trolig sprer flere sykdommer som ennå er ukjente.«

Sjekk ut våre fantastiske sokker

Områdene med høyest flåttetthet er sammenfallende med områdene der de fleste av oss bor, og liker å ferdes.

De datagenererte kartene, som forsker ved Universitetet i Agder Vivian Kielland (PhD), og hennes nordiske forskerkolleger genererer viser at flåtten dessverre liker seg best på de samme stedene som oss mennesker.

– Vi ville publisere kartet slik at folk selv kan se hvor flåtten finnes, sier Kjær Jung Kjær.

67% av alle nordmenn bor i flåttområder, for svensker og dansker et tilsvarende tall henholdsvis 78% og 73%.

Vi regner med at det vil komme mer flått, og klimaforandringer spiller en viktig rolle. Stigende temperaturer får vertsdyr som fugl, rådyr og andre hjortedyr til å spre seg lenger nordover, og de kan transportere flåtten, sier Lene Jung Kjær. Kjær er førsteforfatter for studien og forsker ved Institut for Veterinær og Husdyrvidenskab ved Københavns Universitet. [iii]

Forskergruppen får medhold av Professor Snorre Stuen, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som fremholder at nye flåttarter med andre smittestoffer er ventet å etablere seg i Norge[iv]. Stuen har arbeidet med flått og flåttbårne sykdommer i et 30 talls år:

«Med global oppvarming vil det høyst sannsynlig bli varmere og våtere her i landet. Sammen med økt tilgroing og økning av potensielle vertsdyr vil sannsynligvis forekomsten av flåttbårne sykdommer øke her i landet.

Dette vil gjøre at flere flått overlever vinteren og at flåttsesongen blir lengre.»

Det finnes fortsatt mest flått i sørlige deler av Skandinavia, men forskerne kan rapportere at krypene er stadig på vei nordover.

Randi Eikeland ved Flåttsenteret kan fortelle at flått nå forekommer helt opp til Sandnessjøen i Nordland.[v]

Tidligere sa man gjerne at «flåttgrensa» i nord gikk ved Brønnøysund, og at flåtten holdt seg sør for den. Det er ikke tilfelle lenger, bestander av flått etablerer seg nå sakte men sikkert lenger nord. Enkeltobservasjoner skjer nå så langt nord som Troms og Finnmark.

I Norge er skogflåtten en av de vanligste artene. Den kan være aktiv allerede ved tre til fem grader, og tåler frost og matmangel i lengre tid. I enkelte kystområder her i landet kan den være aktiv hele året.

Henvisninger

[i] Nasjonal Kompetansetjeneste For Flåttbårne Sykdommer. https://flåttsenteret.no/

[ii] https://www.mygga.se/no/beskytt-deg/flatt-kan-vaere-farlig/

[iii] https://www.eurosurveillance.org/content/10.2807/1560-7917.ES.2019.24.9.1800101 

[iv] https://forskning.no/insekter-klima-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet/norge-kan-fa-flere-og-farligere-flatt/1333977 

[v] https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/0np63A/-Flatten-trives-godt-pa-Sorlandet?spid_rel=2