FAQ
Vi får inn veldig mange gode spørsmål både rundt produktene våre, og om flåtten generelt.
Her svarer vi utførlig på dem.
Om Flått-Knocker® teknologien
Flått-Knocker® teknologien inngår som innsatsfaktor i plaggene allerede på stadiet der tråd veves til tekstil, og er inkludert i samtlige av Flått-Knocker produktene. Vår kolleksjon er en effektiv langtidsbeskytter mot flått og flåttbitt. Produksjon under intens varme og trykk gjør Flått-Knocker plaggene til effektiv flåttforhindrere i vask etter vask. Alle våre produkter garanters for hele 70 omganger i vaskemaskinen på max 40 grader.
Som det fremgår av kolleksjonsnavnet er Flått-Knocker® teknologien særskilt spisset inn mot det som er farlige i norsk innsektsfauna – flåtten, men Hardførs produkter er likefullt effektive mot hjortelusflue, mygg og knott.
Under høy varme og trykk tilsettes en liten mengde Permetrin. Permetrin brukes i en mengde mygg og innsektsmidler til påføring på hud. Den spesielle tekstilbehandlingen under trykk og varme sikrer at Permetrin ikke vaskes ut, men blir værende i tøyet.
Permetrin-verdien i våre plagg er lav, og er derfor skånsom mot hud og miljø. Vår tekstilbehandling sikrer den gode bindingsgraden der virkestoffet forhindres i å vaskes ut. Til sammenlikning vil påføring på hud medføre hurtig diffusjon og utvasking.
Permetrin er nedbrytbar, ansees ikke skadelig for mennesker og benyttes ved matproduksjon i jordbruket. De generelle rådene om bevisst og formålstjenlig bruk, som gjelder for enhver medisin og forebyggende legemiddel, gjelder også for Permetrin.
I naturlig form finnes Permetrin i små mengder i krysantemum-blomster.
Nei, ikke for mennesker. Varmblodige vesener, bortsett fra katter, klarer å bryte ned permetrin så fort det kommer inn i kroppen. Så for mennesker og pattedyr kan permetrin brukes trygt og fortsatt være 100% effektiv.
Både våre produksjonsprosedyrer og innsatsfaktorene i produksjonen er i henhold til Oeko-Tex standard.
Oeko-Tex er et internasjonalt test– og sertifisering system for tekstiler.
Ja, det finnes flere studier som har undersøkt effekten av flåttavvisende klær. Disse studiene har vist at flåttavvisende klær er svært effektive i å redusere risikoen for flåttbitt.
For eksempel, en studie fra 2017 publisert i tidsskriftet «PLoS ONE» undersøkte effekten av flåttavvisende klær som var behandlet med permethrin, mot kontrollgruppen som hadde vanlige klær. Studien fant at personene som bar flåttavvisende klær hadde en 89% reduksjon i risiko for å bli bitt av flått sammenlignet med kontrollgruppen.
En annen studie fra 2016 publisert i tidsskriftet «Insects» undersøkte effekten av klær behandlet med DEET og picaridin sammenlignet med vanlige klær. Studien viste at personer som bar flåttavvisende klær hadde en 92-97% reduksjon i risiko for å bli bitt av flått sammenlignet med kontrollgruppen.
Det er også mange andre forskningsarbeid som viser positive resultater for bruk av flåttavvisende klær. Generelt sett, de fleste av studiene har vist at flåttavvisende klær gir svært god beskyttelse mot flåttbitt, og kan være et svært effektivt verktøy for å redusere risikoen for å utvikle alvorlige sykdommer som lyme borreliose eller borrelia.
Ja, det virker!
Universitetsstudier foretatt ved University of Rhode Island viser at ved bruk av Permetrin-impregnerte plagg er sannsynligheten for flåttbitt i snitt 3,4 ganger lavere enn for dem som bærer ordinær bekledning.
Kilde:
• Center for Vector-Borne Disease ved University of Rhode Island
• National Center of Biotechnology Information – National Library of Medicine
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21485369/
I tillegg har DinSide – Dagladet sjekket ut at våre metoder virker. Les testen her.
Spørsmål om sykdommer flåtten kan ta med seg
Flåtten i seg selv er ikke farlig, men den får smittestoffer i seg fordi den lever av å suge blod fra dyr (for eksempel Borrelia-bakterier). Det er nok mer flått i naturen nå enn det var for 50 år siden. De siste årene har man også sett en økning av flåttbårne sykdommer i en rekke land i Europa, inkludert Norge. Hvorvidt dette skyldes en reell økning eller økt fokus/bedre diagnostisering vet vi ikke sikkert.
Borreliose blir ofte beskrevet i 3 stadier, men man skiller egentlig mellom tidlig lokal sykdom (utslett) og disseminert sykdom som betyr at borrelia- bakterien har spredd seg til andre organer og vev i kroppen.
Det vanligste og ofte eneste symptomet Borreliose er Erytema Migrans – et rødlig utslett som vokser utover bittstedet. Noen får samtidig med utslettet også milde allmennsymptomer som hodepine, muskel- og leddsmerter, slapphet og hovne lymfeknuter.
Et annet men sjeldent symptom er Borrelia lymfocytom. Når det gjelder disseminert borreliose er nevroborreliose det vanligste rapporterte sykdomsbildet i Norge og Europa. Symptomer oppstår typisk 1-2 måneder etter flåttbitt.
Noen ganger spres borrelia-bakterien til ledd (borrelia artritt).Bakterien kan i sjeldne tilfeller også spre seg til hjertet (borrelia karditt). Dette gir som regel hjerterytmeforstyrrelser.
Andre mer sjeldne symptomer på borreliainfeksjon er betennelse inne i øyet (panoftalmitt) og regnbuehinnebetennelse (uveitt). I sjeldne tilfeller kan man få flere utslett på kroppen (Multiple Erytema migrans), selv om man bare har hatt ett flåttbitt. Dette fenomenet er mer vanlig i USA enn i Europa.
Dersom man har gått med en ubehandlet borrelia-infeksjon i mange måneder/år, kan man få andre symptomer. Det vanligste symptomet er hudsykdommen Acrodermatitis Chronica Atrophicans (ACA).
Man kan også få betennelse i store ledd og kroniske leddsmerter, eller vedvarende nevroborreliose med ulike symptomer som tretthet, depresjon, hodepine, konsentrasjonsproblemer, svekket følsomhet, gangforstyrrelser og lammelser.
Skogflåttencefalitt, eller TBE som sykdommen også kalles er en sykdom forårsaket av et arbovirus kalt TBE-virus (Tick-borne Encephalitis). Viruset finnes først og fremst hos smågnagere, og kan smitte til mennesker via flåttbitt. I sjeldne tilfeller kan viruset smitte via inntak av upastaurisert sau/geitemelk (man har kun sett tilfeller av dette i utlandet).
I motsetning til Borrelia-bakterien hvor det er liten risiko for smitte de første 24 timene etter flåttbitt, kan TBE-viruset overføres umiddelbart etter et flåttbitt.
Det finnes tre undergrupper av TBE-viruset. En Europeisk variant (TBEV-European), en Sibirsk variant (TBEV-Siberian) og en variant fra det fjerne Østen (TBEV-Far-Eastern). Disse undergruppene har ulik geografisk utbredelse, ulike hovedvektorer og gir også til dels ulike symptomer. Den Europeiske varianten spres hovedsakelig med Skogflåtten (Ixodus ricinus). Sibirsk TBE-virus og Far-Eastern TBE-virus spres hovedsakelig med Ixodes persulcatus, også omtalt som ”taigaflåtten”.
Ixodes persulcatus er utseendemessig veldig lik skogflåtten og er utbredt fra Øst-Europa og Baltikum og østover til Kina og Japan. Den er også påvist i Finland og Sverige. Sibirsk og Far-Eastern TBE-virus gir som regel et mer alvorlig sykdomsforløp enn den Europeiske varianten, og har langt høyere dødelighet. Den Europeiske varianten har en dødelighet på ca.1 %, den sibirske varianten ca.8 % og Far-Eastern TBE har en dødelighet på opp mot 30-40 %.
I Øst-Europa og Russland blir TBE ansett som et folkehelseproblem.
De fleste som smittes får ingen symptomer (asymptomatisk infeksjon). Enkelte får influensalignende symptomer, noen et svært alvorlig sykdomsforløp (hjernebetennelse).
Hos dem som får symptomer vil symptomene ofte begynne med moderat feber, hodesmerter, muskelsmerter, og eventuelt kvalme og oppkast.
Symptomene varer i underkant av en uke, og vil hos 2/3 aldri komme tilbake igjen. Etter et feberfritt intervall på ca. én uke, vil 1/3 av pasientene få symptomer på hjernebetennelse i form av høyere og mer langvarig feber, verre hodesmerter, søvnløshet, forvirring, evt. oppkast, nakkestivhet, muskelsmerter og lammelser.
Nei – det finnes ikke en vaksine mot Borreliose. Det fantes tidligere en vaksine i USA (LYMErix). Vaksinen ble lansert i 1998, men grunnet lav etterspørsel og rapporter om bivirkninger, ble den trukket tilbake fra markedet i 2002. En gruppe med nederlandske forskere arbeider nå med å utvikle en vaksine mot selve flåtten.
Når bittet allerede har skjedd
Mange flåttbitt kan gi en liten rød sone på et par cm rundt bittstedet, på samme måte som insektstikk. Dette er ufarlig og betyr ikke at man er smittet. Men dersom man får et rødlig utslett som vokser rundt bittstedet bør man være på vakt. Dette kan være Erytema migrans som er det vanligste symptomet på borreliose.
Erytema migrans er vanligvis større enn 5 cm i diameter. Mange tror at Erytema migrans alltid er ringformet med et blekere parti i midten, men studier har vist at kun halvparten av utslettene ser slik ut.
Det er like vanlig at utslettet er jevnt farget (fargen varierer fra svakt rosa til skikkelig rødt). Erytema migrans kan også være avlangt eller ujevnt i kantene. Rundt 10 % av utslettene er atypiske ved at utslettet ser mer «flekkete» ut.
Det er også mulig å få flere Erytema migrans etter ett flåttbitt (multiple EM), men dette er sjeldent i Europa (mer vanlig i USA).
Fjern flåtten så raskt som mulig. Dra den rett ut med en pinsett eller neglene.
Borrelia-bakterien oppholder seg i tarmen til flåtten. Flått som har sittet kortere enn 24 timer på huden overfører sjelden borreliose, dette er fordi det tar tid fra flåtten biter seg fast til bakterien overføres. Det er mulig å bli smittet før 24 timer også, men det er generelt liten sannsynlighet for dette.
Risikoen for å få en borreliainfeksjon avhenger av hvorvidt flåtten var smittet med borrelia eller ikke samt antall timer/dager som flåtten sugde blod. Det er også slik at mange som blir smittet med borrelia aldri utvikler sykdom (det vil si at de ikke får noen symptomer).
Når det gjelder TBE-viruset, derimot, så overføres dette kort tid etter et flåttbitt. Det er alltid lurt å følge med på bittstedet etter et flåttbitt.
Oppsøk fastlegen din dersom du får et utslett etter flåttbitt eller andre symptomer.
- Bruk gjerne en pinsett eller flåttfjerner når du fjerner flåtten – den sitter ofte godt fast. Har du ikke pinsett/flåttfjerner kan du bruke neglene.
- Ta tak helt inne ved huden og dra flåtten rett ut.
- Det gjør ikke noe dersom «biteredskapene» til flåtten sitter igjen ved bittstedet (ser ut som en svart prikk). Dette gir ikke økt risiko for borreliose. Det er ikke i bittredskapene at borrelia-bakteriene sitter.
- Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med fett, sprit o.l. anbefales ikke. Grunnen til at vi ikke anbefaler disse metodene er at de kan forsinke fjerningen av flåtten, og dermed øke risikoen for smitte
I Norge regnes ofte flåttsesongen fra april til november, men dette kan variere fra år til år.
Flåtten er ofte mest aktiv i mai-juni, og igjen på sensommeren. Men folk er ofte mest aktive i naturen midt på sommeren, så det er ofte da mange blir bitt. Det er også fullt mulig å bli bitt av flått på vinteren.
Det er først og fremst temperaturen som bestemmer flåttaktiviteten. Så lenge det er et par plussgrader ute kan flåtten være aktiv.
Har flått noen nytteverdi i naturen?
Det finnes over 900 ulike flåttarter i verden. Selv om det er kjent at noen innsekter, edderkopper og fugler kan spise enkelte flåttarter, er flåtten trolig ikke en viktig hovednæringskilde for noen dyr. Men flåtten er en viktig spreder av virus og bakterier. Dette er selvfølgelig til nytte for virus og bakteriene, men ikke særlig nyttig for oss (husk at nyttig i naturen ikke er det samme som nyttig for oss). Ellers kan man vel si at alle dyr har en egenverdi.
Generelle spørsmål om flåtten
Ja, man kan finne flått i hager, parker i urbane områder og åpne gressletter dersom forholdene ligger til rette for det. Folk som oppholder seg i hager/parker er like utsatt for flåttbitt som folk som oppholder seg i skog og mark ifølge en ny skandinavisk undersøkelse.
Skogflåtten er tilpasset livet utendørs, men det hender at flåtten av og til kan komme inn i hus.
Flåtten vil ikke krype inn i huset selv, men kommer ofte inn med hunder, katter eller mennesker. Da er det som regel snakk om flått som kryper rundt i pels eller på tøy, og som ennå ikke har festet seg. Disse kan da dette ned på stuegulvet eller havne i sofaen for eksempel, og kan ha mulighet for å feste seg til personer som oppholder seg der.
Imidlertid, skogflåtten er sårbar for tørke. Den vil ikke overleve særlig lenge innendørs.
Mange forteller at de ofte blir bitt av flått, mens andre i familien aldri blir bitt, selv om de for eksempel har oppholdt seg på samme sted i naturen. Flått har sanseorganer på forbeina som fanger opp duftmolekyler i lufta. Det er teoretisk mulig at flått foretrekker lukta av noen fremfor andre. Men nøyaktig hva det er som gjør at flåtten foretrekker noen fremfor andre vet vi ikke, da det ikke finnes noen studier på dette.
Flått lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er avgjørende for individets videreføring og til slutt formering.
Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest.
